Finnes det en logisk, lett forklarlig grunn til at Afrika er så fattig? Antageligvis er det mange grunner. Men èn kan være geografien.
Mange forklarer Afrikas fattigdom med imperialismen – at europeerne kom hit, forsynte seg av ressursene og arbeidskraften og lot kontinentet blø. Dette skjedde utvilsomt, men er det den viktigste årsaken til Afrikas problemer? Neppe. For går vi lenger tilbake i historien ser vi at europeerne var økonomisk, militært og teknologisk overlegne allerede på den tiden imperialismen startet. Europeerne var organisert i stater og ikke stammesamfunn, og hadde store hærer, skip og moderne kommunikasjonsmidler. Dette i seg selv muliggjorde imperialismen.
For å oppnå den velstanden og infrastrukturen europeerne nøt er det nødvendig med en stat. En eller flere personer som organiserer arbeidet med autoritet, setter igang prosjekter til felles beste, og håndhever lover for å forhindre interne konflikter. En stat trenger også å samle inn penger, og den vanligste måten å få inn penger på er å skattelegge en befolkning.
Dette skjedde i Europa: konger la under seg et bestemt område med makt, skattela befolkningen og fikk dermed penger til å bygge borger, slott og store seilskip. Men det tilsvarende skjedde ikke i Afrika. Hvis en eller flere personer prøvde å legge under seg et område og skattelegge det, var befolkningens svar som regel bare å flytte litt lenger unna. For Afrika er så enormt og rikt på ressurser at det er vanskelig å tvinge befolkningen til å bo på et bestemt sted.
Men det finnes unntak. Her i Egypt er det, som gjennom alle tider, bare mulig å bo langs Nilen. Livets elv lager et grønt belte gjennom det som ellers er en karrig ørken. Skulle du mislike faraoens skattefut, så har du små muligheter til å flytte vekk. Kanskje forklarer det også Egypt storslåtte fortid — hvordan faraoene kunne samle kapital og sette igang enorme byggeprosjekter som alle pyramidene og templene, og hvordan de kunne betjene de store hærene i det egyptiske riket. Faktisk er Egypt fortsatt det mektigste landet i den arabiske verden.
Britene på sin side, som bor på en øy, har ikke bare en befolkning som ikke kan flytte unna så lett, de trengte heller ikke å legge store ressurser inn i utviklingen av en hær for å forsvare hjemlandet sitt. De kunne konsentrere seg om flåten – og ble dermed den dominerende kolonimakten på de syv hav.
En annen faktor som gjør Afrika så uregjerlig er såkalte blodgrenser. Koloniherrene satt i Berlin og delte opp Afrika mellom seg med linjal, uten å ta lokal geografi eller etnisitet i betraktning. Resultatet er, til vår tid, at grensene går tvers igjennom stammer, familier og landsbyer. Grensene følger blodet og lojaliteten er ikke til staten eller nasjonen men til familien.
Dette er nok en av grunnene til Afrikas mange problemer. Det finnes ingen grenser.