Etter den hellige måneden Ramadan er det vanlig med en ukes ferie. For Eid Al Fitr dro vi til Sinaihalvøya – en strategisk viktig ørken mellom Egypt, Saudi-Arabia, Jordan og Israel. Det skulle vise seg å bli en reise i kontraster.
Eventyret begynte i St. Cathrines, en beskyttet sone rundt det som angivelig skal være det bibelske Sinaifjellet hvor Moses fikk de ti bud av Gud. Dette fjellet er hellig for tre religioner – Kristendommen, Jødedommen og Islam. Hvis du har ambisjoner om å bestige det må du begynne å gå kl. 1 om natta, for varmen om dagen vil være uutholdelig selv i over 2000 meters høyde.
Turen opp var noe bisarr. I ørkenens mørke gikk vi sammen med tusenvis av turister, kameler og pilgrimmer. Arabere, beduiner, europeere, asiater og amerikanere pustet og peset seg opp bakkene med samme mål for øyet: Soloppgangen i øst kl. 05.30. Stjernehimmelen var fantastisk og overveldende slik den bare kan være midt i ørkenen. Over og under meg var en lang hale med mennesker og lysene fra tusenvis av lommelykter.
Globaliseringen og den kommersialiserte masseturismen har dessverre frarøvet mye av den historiske mystikken og den religiøse andektigheten. Dette stedet som en gang lå på et utilgjengelig sted midt i den glovarme ørkenen har nå blitt en melkeku for de lokale beduinene. På veien opp telte jeg seks kafeer som tilbød varm og kald drikke, ulltepper, kameler og suvenirer. Spøkefuglene iblant oss ville ha det til at Moses selv stanset her for å ta en kald cola på veien opp, men fra spøk til revolver: Det har gått for langt når man må gå igjennom en metalldetektor for å få lov å klatre opp et fjell. Toppen var overaskende liten, og de tusenvis med turistene som klarte turen konkurrerte om plassen med en moskè og et lite kapell. Hvis det er riktig slik gammeltestamentet sier, at Gud hadde med seg 22.000 erkeengler hit, så kan de ikke ha vært spesielt velfødde.
En slags tverreligiøs andektighet senket seg over forsamlingen da sola steg opp over en fjelltopp i øst og den russisk-ortodokse presten ved siden av meg satte igang en salme med høy stemme og dyp bass. I det øyeblikket var det ikke mange som overholdt et av fotografiens ti bud om ikke å ta bilde i motlys.
Turen ned gikk både raskere og tryggere enn turen opp, med dagslyset til god hjelp. Neste mål for dagen var det eldgamle klosteret St. Cathrines som ligger ved foten av fjellet. Her skal vissnok hodet og armen til St. Cathrine være oppbevart – og etterkommeren etter den brennede busken til Moses likeså. Uavhengig av religion har dette stedet sin egen unike historie, og er anerkjent på listen over UNESCOsverdensarv.
Like mye som dette stedet tok mål av seg for å være et hellig sted, må Sharm El Sheik være et syndenes mekka, stappfullt som det er av europeere på badeferie. Du kan være trygg på at de som ikke er drita fulle en fredag kveld jobber med saken. Og ikke la deg lure av navnet: Dette stedet har like mye sjarm som et kjøpesenter i funkisstil. For dette er ikke Midtøsten: Dette er en europeisk koloni hvor bleikfeite russere, skandinaver og amerikanere mageplasker ut i hotellbasseng bak høye sikkerhetsgjerder og fjernt fra virkelighetens Egypt.
Hvis jeg skal sammenligne dette stedet med noe jeg har sett tidligere, så må det være Las Vegas. Sharm er en gal manns idè. Glorete som et Albania i neonlys. Gatene er fulle av internasjonale restaurantkjeder og suvenirbutikker, som selger det samme billige juggelet du får kjøpt på alle resortsteder. Her har du en unik sjanse til å få med deg en lokal plastikksuvernir. Laget på Taiwan.
Men likevel er det håp. Sharm El Sheik er også kjent for sine utmerkede dykkemuligheter, og å dykke i Rødehavet gjør jeg ved hver eneste anledning som byr seg. Vannet er krystallklart, himmelen asurblå og havbrisen forfriskende. Her, mellom Egypt og Saudi-Arabia, fant jeg mitt undervannsparadis. Gigantiske korallrev og vrimler av fisk i alle regnbuens farger, hvorav ingen så ut til å være spesielt redd for meg.
På veggen i messa ombord i båten henger en salme som finnes i Koranen, Bibelen og Toraen:
"These that go to the seas and occupy their times in great waters, these men see the works of the Lord and the wonders in the deep."
Så er de ihvertfall enige om noe.