Under president George W. Bush ble amerikanerne fortalt at privatlivet, forbud mot tortur og rettferdige rettssaker var noe de måtte ofre for å redde dem fra terrortrusselen. I så fall spør jeg: hvis man ofrer alt det, hva i all verden er igjen å redde?
Bush vil bli husket som en pragmatisk idealist. En som trodde på en bedre og demokratisk verden, men som brukte feil midler for å oppnå det. Mange vil nok karakterisere han som lite intelligent, men det tror jeg ikke han er. Likevel har han en egen evne til stahet og svært begrensede evner til å innse at det politiske terrenget ikke alltid passer med det kartet han har laget på forhånd.
I forholdet til Cuba valgte han å videreføre en boikott-politikk som de siste femti årene har vist seg å ikke oppnå noe som helst. Og her oppnådde han heller ikke noe i sin presidentperiode. Midtøsten konflikten var like fastlåst som den har vært siden Israel ble stiftet, mye på grunn av USAs manglende vilje til å legge press på landet. Heller ikke her har Bush oppnådd noe som helst, i sitt fastlåste idealistiske spor. Bush er en mann som vil tro det samme i morgen som han gjør i dag, uansett hva som skjer i løpet av kvelden.
Så er det den farlige eksepsjonalismen.
Rett og slett troen på at USA er unntatt internasjonal lov og internasjonal opinion og ikke trenger resten av verden. Et slags arrogant moralsk hirarki hvor USA troner øverst. Amerikanske soldater kan ikke dømmes av andre lands domstoler, selv om de har begått kriminelle handlinger i andre land. Hvorfor? Jo, fordi ingen andre lands rettssytemer til å stole på, naturligvis. Nei, jeg vil nok ikke savne denne presidenten og hans tankegang. Jeg er klar for en ny. Og som president Bush selv sa det…
Bring it on!
av 93 lesere